-Det er ingen grunn til at våre elever ikke skal ligge over landsgjennomsnittet på alle prøver i barneskolen, skriv ordførar Svein Arne Haugen i dette innlegget. Foto: Sigurd Haugsgjerd

–Bedre læring med 5-dagers skoleuke

5 % av elevene i Agder har 4 dagers skoleuke i starten av småskolen. Det er 5 kommuner som fortsatt har 4 dagers skoleuke som standard. Når elevene i disse kommunene gjennomfører sine første nasjonale prøver i 5. klasse viser de over tid gjennomgående lavere mestring i alle fag.

Når det hevdes at forskning viser at det ikke er forskjell på læring mellom skoler med 4- og 5-dagers uke, er det i beste fall misvisende. Faktum er at det ikke finnes reell for-skning på akkurat dette. Vi måler og tester heldigvis ikke barna i 1. og 2. klasse. Det er derfor vanskelig å forske på emnet. Det er også svært vanskelig å isolere effekten av antall dager, da det er så mange forhold som spiller inn på barns læring. Derfor er den eneste sikre påstanden at vi ikke har forskning som kan bevise noen direkte sammenheng mellom antall skoledager og læring. Det betyr ikke at det ikke er noen sammenheng. Det betyr bare at ingen har bevist noen sammenheng. Min påstand er at det finnes klare indikasjoner på at det er bedre læring ved 5 dagers skoleuke.

Svakere læring i småskolen

Første gang vi tester barns mestring av lesing, regning og engelsk er i 5. klasse, etter at de har fullført det vi kaller småskolen. Dersom vi skal se på hvilket læringsutbytte barna har fra 1. og 2. klasse, må vi se på resultatene fra 5. klasse. Dette er den testen som ligger nærmest og som derfor mest direkte kan vise noe om hvilken læring som har funnet sted tidlig i skolegangen. Resultatene fra disse prøvene viser klare forskjeller mellom 4 og 5 dagers skoleuke. Heldigvis og naturligvis blir disse forskjellene mindre jo senere i skolegangen vi måler.

Når vi måler etter mellomtrinnet er forskjellen halvert, og etter fullført ungdomsskole og i videregående skole er det ikke lenger mulig å se noen forskjell. Det blir for fjernt fra småskolen. Samtidig vet vi at de elevene som har utfordringer rundt læring, er de som har vanskeligst for å ta igjen noe som helst. For dem er de første skoleårene nøkkelen til å henge med gjennom resten av skolegangen.

Studien fra NORCE

Når det påstås at det ikke er noen forskjell, vises det som regel til en studie fra NORCE (tidligere Agderfor-skning) som så på forskjellene mellom 4- og 5-dagersuke i Agder. Stu-dien så på hvordan lokalsamfunn ble påvirket av 4 dagers skoleuke. Læringsutbytte var en liten del av studien, og konklusjonen var:

En finner ingen opplagte tegn på at læringsutbyttet er annerledes med fire dagers skoleuke enn gjennomsnittet for fylkene. Kommunene er forskjellige og svinger i resultater på nasjonale prøver rundt fylkessnittet. Kommunene viser gode resultater på grunngrunnskolepoeng og har stort sett 100% overgang til videregående skole.

Hva er opplagt?

Da må jeg spørre meg hvor opplagt et tegn må være før det er opplagt. Som nevnt tidligere synes jeg det har lite for seg å bruke grunnskolepoeng etter 10. klasse og overgang til videregående for å måle en eventuell forskjell i småskolen. Vi må se på nasjonale prøver i 5. klasse. Dis-se prøvene var også med i studien. Tallene i studien viser at gjennom 3 år så ligger de 4 kommunene som var med i studien under gjennomsnittet. Hvis vi deler i fag, så ligger kommunene på gjennomsnitt i regning, men under i lesing og engelsk. I disse to fagene har elevene 48 i uttelling. I Agder ligger gjennomsnittet på 49, men i Norge ligger snittet på 50. Mestringsnivå 2, som er «normalnivået» der 50 % av skoleelevene ligger, strekker seg fra 43 til 57 poeng. 48 poeng er dermed ikke avskrekkende lavt, men det er en klar tendens som studien burde ha sett nærmere på.

Resultatene i Agder

Det er som sagt 5 kommuner på Agder som i dag har 4 dagers skoleuke som norm. Årets resultater fra nasjonale prøver viser enda større «utslag». Gjennomsnittet med 4 dagers skoleuke er 47 i lesing, 46 i engelsk og 48 i regning. Gjennomsnittet i Agder er 49 og i Norge 50 på alle prøver. Det er ingen «4-dagerskommuner» som scorer over landsgjennomsnittet på noen prøver i noen fag. I engelsk nærmer gjennomsnittet seg grensen til laveste mestringsnivå. Det er naturlig med svingninger, og vi skal ikke rope alarm av den grunn, men når snittet i lesing er 47, må vi innse at «4-dagerseleven» ligger bak 65-70 % av landets elever i leseferdighet. Lesing er all lærdoms mor – den aller viktigste ferdigheten for fremtidig læring.

Resultatene i Evje og Hornnes

I Evje og Hornnes har vi en god skole som kompenserer for den litt svake starten gjennom 10 års skolegang, men vi har et tydelig mønster gjennom skoleløpet. På leseprøven er det slik at gjennom siste 6 års prøver så oppnår våre elever i snitt 48 i leseferdighet etter småskolen. Det er kun et år der vi scorer over landsgjennomsnittet. Resten av årene scorer vi under landsgjennomsnittet.

I løpet av mellomtrinnet utvikler ferdighetene seg godt, slik at elevene scorer 49 ved overgang til ungdomsskolen. Ungdomskolen gir elevene en veldig god progresjon slik at de scorer i snitt 52 i 9. klasse. I regning har vi samme mønster, men et høyere nivå. Der ligger vi hårfint bak landsgjennomsnittet etter småskolen, opprettholder det gjennom mellomtrinnet før vi også her opplever at ungdomsskolen gir en veldig god progresjon, slik at elevene våre scorer i snitt 54 i regning i 9. klasse.

En god start betyr mye

Har det så noe å si at barna våre oppnår leseferdighetene litt sent i skoleløpet. Er det ikke det samme, bare de tar det igjen? Nei, det er ikke det samme. Småskolen danner grunnlaget for all fremtidig lærdom. Når vi investerer så mye i skolen, er det for at barna våre skal få den best mulige start på livet. Gir vi dem et bedre grunnlag fra starten av, kan vi lære dem mye mer. Lærer de mer, får de enda bedre liv. De får større valgfrihet i skolevalg og yrkesvalg, opplever mer mestring og får større selvtillit.

Artikkelen held fram under annonsen.

Læring er progressivt: Jo mer du lærer, jo lettere blir det å lære enda mer. Og forskjellen blir aller størst for dem som sliter mest. For dem er det avgjørende å få et godt grunnlag tidlig i skoleløpet.

«Norges beste skole»

Satt på spissen bør vi sikte mot å ha Norges beste skole i vår kommune. Vi har en bemanning langt over kravet til lærertetthet, vi har lærerkompetanse som tilfredsstiller alle krav, og vi har gjort omfattende investeringer i skolebygg. Vi har mange «prosjekter» for å rette innsatsen inn så tidlig som mulig for å ta vare på alle elevene. To-lærersystem og andre tiltak ser ut til å ha gitt gode resultater. Det er ingen grunn til at våre elever ikke skal ligge over landsgjennomsnittet på alle prøver i barneskolen. Det er ingen grunn til at vi jevnt og over tid skal starte ut godt bak landsgjennomsnittet for så å hente det inn senere.

Den største gave vi kan gi barna våre

Det ble mange tall i dette innlegget. Jeg håper barneskolene i Evje og Hornnes kommune kan ligge jevnt på 50-tallet – på eller over landsgjennomsnittet – i fremtiden. Jeg tror innføring av 5 dagers skoleuke vil være et viktig skritt mot bedre læring i småskolen, og jeg tror jeg har de fleste som driver med undervisning med meg i det. Så får vi innrette skolen som best vi kan for læring – så får vi voksne innrette oss i forhold til det. Skolen er ikke noe vi «utsetter» barna våre for. En god skole er den største gaven vi kan gi våre barn.

Svein Arne Haugen,

ordfører