– De sterke historiene er ikke løgn

Jeg kunne skrevet dette som et anonymt brev, som har vært en populær måte å gjøre det på i Bykle kommune det siste året. Jeg velger likevel å skrive i fullt navn, både fordi jeg ikke synes anonyme brev har noe godt for seg, og fordi jeg allerede har opplevd det bygdedyret har å by på.

Barna mine har allerede måtte lære hvorfor «noen ikke hilser». De har opplevd mamma og pappa bli skjelt ut foran dem fordi mamma er «et uromoment» som ødelegger idyllen i Bykle kommune. Så jeg våger å stå frem - igjen. Fordi det er viktig for dem som ikke ble hørt da de prøvde å si ifra.

Medie-omtalen

Jeg har, ved flere anledninger, hørt ansatte i kommunen omtale medie-omtalen som løgn, og at kun ett barn har flyttet grunnet skolemiljø, ikke 12. Jeg har hørt foreldre si at media lyver om skolen vår, og foreldre påvirker barn til å si de er mobbet. Dette virker på meg som en frykt for å gå inn i hva vi kan gjøre for å skape et bedre oppvekstmiljø for ALLE barn i Bykle. Ikke bare de vi allerede vet har det bra. For ærlig talt, det at ordfører Dalens barn hadde det trygt og godt i skolen, sier da vitterlig ingenting om hvordan alle andre hadde det.

Kongens tale

Kong Harald er en klok mann, og jeg siterer hva han sier i siste nyttårstale: «Hva skal til for at vi mennesker kan leve godt sammen? Dette spørsmålet har uendelig mange svar. Men jeg tror ett er viktigere enn mange andre: Evnen til innlevelse i andre menneskers liv.»

Vi vet at et større antall barn sluttet/slutter på Fjellgardane skole i 2022 fordi skoleledelsen i Bykle kommune ikke hadde kunnskap og kompetanse nok til å skape et trygt og godt skolemiljø. Et skolemiljø med fravær av mobbing, ekskludering og en utrygg skolehverdag. Det vet vi fordi barna har fortalt det, eller foreldre har videreformidlet det.

Sterke historier

Jeg har også hørt sterke historier om tidligere elever som sliter med dokumenterte traumer og PTSD, som følge av opplevelser i skolen i Bykle kommune. Jeg orker nesten ikke si det høyt, men jeg har også fått kjennskap til barn som har tenkt at livet føles tungt å leve, fordi hverdagen blir uutholdelig når man kjenner på utfrysning, mobbing, slag og spark, og man i tillegg ikke blir trodd av de voksne som skal hjelpe deg.

Disse historiene finnes, de er ikke løgn, de er ikke konstruert av voksne som påvirker barn, og de er ikke oppdiktet for å ødelegge for ei bygd, et harmonisk bygdesamfunn eller de som kjenner at livet er helt ok. Historiene er livet til dem som har stått i det.

Det er følelsen som aldri forsvinner.

De viktigste årene

Årene i barne- og ungdomsskolen er de viktigste årene i barns liv. Det er her vi skaper trygge mennesker, med troa på seg selv. Manglende opplevelse av mestring over tid vil kunne ødelegge barnets grunnleggende verdensbilde, og gå utover barnets selvfølelse og selvbilde.

Det er utrolig mange gode, varme og omsorgsfulle voksne i skolen vår, og det er ikke det dette handler om.

Det er likevel ikke nok når systemet svikter. I følge Ungdata sin undersøkelse for 2022 blir 24% av våre barn og unge utsatt for mobbing minst hver 14. dag. Dette er en økning fra 21% i 2019, mot et landsgjennomsnitt på 7-8%. Det er for mange.

De som eier sannheten

En kommunestyrerepresentant hevdet i kommunestyret 20.10 at «Kari snakker som om hun eier sannheten». Det gjør jeg ikke. Sannheten eier kun dem som har kjent dette på kroppen. Dem som har vegret seg for å fortelle sannheten, fordi de visste de ville bli møtt med fordømmelse og utfrysning, møtt med anklager om å ødelegge bygdas omdømme og skape dårlig stemning.

De eier sannheten - ikke du, og ikke jeg. Det skal vi ha stor respekt for.

Kari Nomeland-Strømsøe

Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Bykle, Uavhengig