– I torsdagens leder tegnet redaktøren dystre bilder av kommunenes situasjon, og peker på staten som den store tyven som «markerer seg med grove innhogg i kommunane sine inntekter». Han peker på at den nye regjeringen har gjort kommunenes budsjettarbeid vanskeligere og at den økonomiske situasjonen har blitt dårligere. Dette er i beste fall unyansert, skriv Svein Arne Haugen. Foto: Olav Åsen Haugsgjerd

– Er staten en tyv?

Det er prisverdig at redaktøren i Setesdølen så inderlig kjemper for kommunenes inntekter, men han tippet vel litt over da han hevdet at staten stjeler kommunenes penger.

Den skatten staten tar inn danner tross alt grunnlaget for blant annet overføringer til kommunene. De fleste av kommunens inntekter kommer fra staten, og ikke fra Agder Energi.

Kommuneøkonomi

I torsdagens leder tegnet redaktøren dystre bilder av kommunenes situasjon, og peker på staten som den store tyven som «markerer seg med grove innhogg i kommunane sine inntekter». Han peker på at den nye regjeringen har gjort kommunenes budsjettarbeid vanskeligere og at den økonomiske situasjonen har blitt dårligere. Dette er i beste fall unyansert.

Sannheten er vel at regjeringen da de overtok i fjor høst sørget for at kommunenes situasjon i 2022 ble noe bedre. I 2023 er vi i alle i samme båt. Prisstigning, krig, energi- og varemangel gjør at vi alle må stramme litt inn på forbruket. Det gjelder både stat, kommune og ikke minst alle innbyggere. Det er nødvendig og viktig at vi reduserer litt på pengebruken nå. Gjør vi ikke det, vil det få store konsekvenser. Dette gjør ikke at kommunene er i noen økonomisk krise eller umulig situasjon. Vi skal klare å gi gode tjenester også neste år. I Iveland omtaler de budsjettet for 2023 som «mulighetenes år», og i Evje og Hornnes opplever vi «litt mer handlingsrom enn i 2022». En viktig grunn for dette er økte kraftinntekter.

Konsesjonskraft

Det er riktig at regjeringen vil trekke inn 3 milliarder av de ekstraordinært høye inntektene fra konsesjonskraft i 2023. Dette er et ettårig trekk, som skal gjelde kun i 2023. Kommunene på Agder hadde tre ganger så høye inntekter som normalt fra konsesjonskraft i 2022. I 2023 ligger vi an til fire ganger så høye inntekter som normalt. Regjeringens trekk gjør at vi «bare» havner på omtrent dobbelt så høye inntekter som normalt. Det er altså ikke snakk om store tap, men litt mindre ekstra. Jeg synes dette er helt greit, så lenge regjeringen viderefører strømstøtte til husholdningene. Det er en god tanke å ta inn ekstraordinære inntekter for å gi tilbake til dem som har betalt ekstraordinært høye priser.

Utbytte fra Agder Energi

Økningen i grunnrenteskatten for vannkraft reduserer naturlig nok utbyttet fra Agder Energi. Men reduksjonen skjer fra et unaturlig høyt nivå. Kommunene får utbetalt utbyttet to år etter at det er opptjent. I 2023 får kommunene et utbytte som er tre ganger så høyt som vanlig. Dette er resultatet av den høye produksjonen og de gode prisene i 2021. Hva resultatet blir i 2022, vet vi ikke ennå, men det ligger foreløpig an til å bli omtrent det dobbelte av det «normale». Det betyr at utbyttet i 2024 også blir godt. Selv med høyere grunnrenteskatt. Grunnen til at det ikke blir enda høyere, er mangelen på vann. Prisene i år har vært alt for høye, og hadde vi hatt mer vann i elvene ville resultatet (og utbyttet) blitt enormt. Men dobbelt av det «normale» er heller ikke så verst.

Det er riktig og rettferdig at kraftselskapene betaler ekstra skatt når prisene gir ekstraordinært høye inntekter på bruken av våre felles ressurser. De tjener ikke ekstra godt fordi de har gjort en dobbelt så god jobb, eller fordi de har utnyttet ressursene dobbelt så godt.

Artikkelen held fram under annonsen.

Nei, de tjener ekstraordinært mye fordi prisene har løpt løpsk. Prisene på vårt fellesgode vannkraft.

Kraftselskapene har fått lov til å «låne» vårt fellesgode, men de har ikke fått lov til å ta urimelig fortjeneste på vannet vårt. Det er bare rett og rimelig at vi bruker disse ekstra inntektene til barnehager, skoler, sykehjem, sykehus, politi, forsvar og samfunnet for øvrig.

Svein Arne Haugen