Går det an å tenke annerledes også på Bygland?

De siste ukene har sosiale media og Setesdølen vært full av innlegg med reaksjoner over bobil-parkering på Prestneset. Selv har jeg også bidratt til dette, så jeg tenkte det kunne være på tide å se litt annerledes på hele sakskomplekset omkring det å få vekst i Bygland.

Ved flere anledninger har jeg pekt på at dersom kommunen virkelig har en strategi som er vedtatt, så skal alle vesentlige beslutninger bygge opp omkring det å oppfylle strategien.

Så, derfor... Jeg har i flere år lest side opp og side ned om ”Bygland - best å bu i” og ønsket om at nye familier skal flytte til Bygland. Dette i håp om at vi får et økt innbyggertall i kommunen. Alle har også lest og hørt om Prosjektledere og prosjekter som har blitt igangsatt med samme mål - økt innbyggertall i kommunen. Sist på listen over misforståtte tiltak er ”one-night-stand” prosjektet på Prestneset (de nye innbyggerne blir der kun 1 natt...).

Har det hatt noen effekt? Rent faktuelt vet vi ikke det - for ingen vet hvordan resultatet hadde blitt dersom ikke prosjektene var igangsatt, men innbyggertallet har uansett fortsatt den samme gale veien - nedover!

Jeg vet ikke hvor mange i den kommunale administrasjon eller i kommunestyret som har arbeidet aktivt med strategiutarbeidelse og strategiutvikling, men noe sier meg at det er relativt lav kompetanse på området. Det ser ut for meg som at man vedtar en strategi fordi det høres fint ut og så havner dokumentet i en skuff i stedet for å være kompasset for alt arbeid i kommunen de nærmeste årene. Etter mer enn 20 års erfaring med strategiutvikling innenfor finansnæringen - ser jeg ikke mye som ligner på et profesjonelt strategiarbeid i Bygland, og da blir resultatet som man ser idag. Fine ord, og det var det.

Kan så Byglendingene selv - oss selv, bidra med noe som er positivt i forhold til å øke antallet innbyggere i kommunen? Eller er det faktisk slik at man ikke er så interessert i det, hvis det betyr endringer eller kostnader for den enkelte?

Hvis du leser nasjonale nyhetsmedier, så har du fått med deg artikler der flere og flere par og barnefamilier har flyttet ut av byen og ut på landet for å drive et lite småbruk. For mange unge i dag er dette drømmen deres, slik at barna får et bedre oppvekstmiljø og at de kan få redusert sitt stress og mas og kjas i hverdagen og komme til et litt roligere miljø. Og et roligere miljø har vi mer enn nok av på landsbygda og på Bygland.

De vi leser om er bare toppen av isberget - det er de som har vært heldige. De andre - de som fortsatt søker, hører vi ingenting om, men de er der - og de er mange. Et stort potensiale, som bare ligger der og venter på ”å bli hentet”. Ønsket om slike småbruk er stort hos veldig mange flere enn det man leser om i de nasjonale mediene, det har undersøkelser vist - og her kommer jeg til kjernepunktet:

På Bygland vet vi alle at det finnes mange småbruk som står ubebodde. Det kan være et resultat av arveoppgjør eller annet. Resultatet blir uansett at bygningene forfaller, de blir ikke vedlikeholdt og det hele forfaller til null verdi. Disse småbrukene kunne mange ha ønsket å kjøpe, vedlikeholdt og bygge opp til noe annet enn et tomt skall med forfalne vinduer og forfallen bekledning. Til og med kunne vi opplevd at et forfallent småbruk ble til et levende lite småbruk.

Ikke nok med det. De som gjerne gjør dette, er mennesker som ofte har en relativt god utdannelse og som kunne vært en berikelse for kommunen på mange andre områder også.

Alle vet at man ikke kan leve av et småbruk alene, men menneskene bakom småbruket er ofte lærere, helsearbeidere, sykepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer, merkantilt utdannede og praktisk utdannede. Alt mulig av kunnskap og kompetanse som en liten kommune som Bygland skriker etter fordi behovet er så stort.

Det hadde med andre ord vært litt av et Kinderegg for kommunen med Nye innbyggere, Mer liv i bygda, Økt innbyggertall og ny etterlengtet kompetanse.

Så hvorfor gjør vi ikke det? Du som har et lite småbruk som forfaller, hvorfor kan du ikke være med på en slik løsning?

Som innflytter helt tilbake til 1978, har jeg alltid hatt inntrykk av at Byglendingen ikke selger småbruket sitt. Man beholder det selv - og slik har det vært i generasjoner. Og, endringer kan være farlig og truende.

Saken er vel den at dersom man er ærlig, at dette nok er en av de største hindringene for å få et økt innbyggertall på bygda. Man vil gjerne ha endringer så lenge det ikke medfører endringer for seg selv.

Jeg mener at kommunen også kunne vært med på en insentiv-løsning av samme type som Bø kommune gjennomførte (en variant av redusert formueskatt). I stedet for ”pisken” som dagens Regjering helst bruker, kunne man ha en ”gulrot” til de som er med på en slik lokal dugnad.

Det er ingen tvil om at det rent skattemessig er en fordel å la formuen bli liggende i fast eiendom med dagens norske skatteregime, i stedet for å ha formuen i fonds eller kontanter på en bankkonto. Gulroten fra kommunen kunne vært å kompensere de aktuelle småbruks-selgere slik at de ikke fikk økte skattekostnader ved å selge småbruket sitt til nye innbyggere.

Man kunne si at i en periode på X år fremover så sørges det for at de som selger et lite småbruk til innflyttere (som blir boende i et visst antall år), de slipper å betale den økte kommunale formueskatten.

Det er ingen som flytter til Bygland bare fordi Bygland er Bygland og fordi vi har en Byglandsfjord som nå er leid ut på 10 års basis til bobilparkering. Jeg beklager, der får vi ikke mange innbyggere. Kommunen må tenke annerledes, og vi må gå litt mot strømmen. Det er ingenting som skulle tilsi at Bygland er et mindre attraktivt sted å ha et småbruk enn andre steder, så da er det viljen det står på.

Og, hvis det er noe bobilparkeringsaken har lært oss, så er det at kommunen kan arbeide raskt dersom de vil..., men det var det ”å ville da”...

Morten von Hafenbrädl