Kraftselskapa må bidra litt meir i krevende tid

I en krevende tid med krig, økte priser på energi og helt nødvendige varer må vi ta tøffe valg. Regjeringen har lagt frem en pakke med skatteendringer. Vi er i en situasjon der vi ikke kan løse utfordringer med å bruke mer oljepenger.

De som har mye må bidra mer. Det er avgjørende for at vi prioriterer det viktigste: Trygghet for folks økonomi, gode velferdstjenester, arbeid til alle og en god beredskap for hele landet.

Modige politikere på seksti- og syttitallet

Norges unike posisjon i verden når det gjelder velferd og fellesskap skyldes modige politikere på seksti- og syttitallet. Det store, politiske grepet den gangen var at naturressursene tilhører det Norske folk og at verdiskapingen skal gå tilbake til fellesskapet. Nå er det nye naturressurser som kan utvinnes og skape vekst for alle i Norge.

Vårt valg om å bruke skattepolitikken for å trygge gode velferdsordninger de neste årene, er helt i tråd med disse verdiene, de som tjener mest på våre felles naturressurser må betale mer til fellesskapet.

Kraftselskapene må bidra mer

Når kraftprisene er svært høye så tjener kraftselskapene store penger på våre felles ressurser. Da må de bidra litt mer til fellesskapet i en krevende tid. Derfor foreslår regjeringen å øke skatteinntektene fra kraftproduksjon med rundt 29 mrd. kr.

Regjeringen vil innføre et høyprisbidrag til staten på vind- og vannkraft. Motivasjonen for å tilby folk og næringsliv rimelige langsiktige kraftavtaler har vært liten. Med det nye skattesystemet så inndras det meste av prisen over 70 øre/kWh. Dette, sammen med endringer av skattereglene som har hindret langsiktige fastprisavtaler, vil sannsynligvis gi næringslivet billigere strøm.

Grunnrenteskatt for bruken av norsk natur

Regjeringen vil også innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2023. Vindkraft har i dag stor grad av utenlandsk eierskap, og de bruker norsk natur. Det er naturlig at fellesskapet og kommunene får en større del av overskuddet. Halvparten av disse inntektene går til kommunene.

Produksjon av laks har vært svært lønnsomt og en betydelig del av produksjonen (ca. 2/3) skjer av de 5 største selskapene. Her er det høyt innslag av utenlandsk eierskap. Rundt 70 % av de små og mindre selskapene slipper denne grunnrenteskatt.

I tillegg har næringen det siste året vært urolig for en endring av formuesskatten som lå i Solbergs siste statsbudsjett. Med dette opplegget så er det sannsynlig at formuesskatten vil reduseres - mot at de største oppdrettsselskapene betaler noe mer av overskuddet i skatt. I tillegg vil kommunenes andel av inntektene gå opp.

I tråd med god tradisjon

Det er et stort og omfordelende politisk grep som tas - men der målet er klart. Det er å skjerme de vanlige inntektene for økt skatt i en krevende tid. I tillegg er det nødvendig å ta et strammere grep om kraftbransjen når markedet har løpt løpsk.

Vi øker felleskapets andel der utenlandsk kapital bruker norske naturressurser og det i tråd med en tradisjon i Norge som vi har hatt både for vannkraft og olje.

Stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland, Senterpartiet

Stortingsrepresentant Kari Henriksen, Arbeiderpartiet

Stortingsrepresentant Anja Ninasdotter Abusland, Senterpartiet