Anne Grete Bjærum har drive frisørsalong i Sagatunbygget i snart 40 år. Her med ein av mange trufaste kundar, Sigrid Lislevand.– Nokre seier jo at jobben er ”den andre heimen” dei har, men for meg er salongen min fyrste heim, seier frisøren.

Har drive frisørsalong i 40 år: – Gler meg kvar dag til å gå på jobb

– Eg har tenkt å halde på lenge. Det er ikkje noko anna eg heller vil gjere, seier den driftige frisøren. I 40 år har Anne Grete Bjærum drive frisørsalong i Sagatunbygget på Evje.

–Det var ganske vilt, mimrar Anne Grete tilbake til 80-talet.

Ho fortel korleis kundane sat i stolen og røykte, og som frisør måtte ein berre finne seg i å arbeide i ein røyklagt salong. I dag heng det att eit einsleg klister med røyking forbode på ein spegel, men det er snart ti år sidan nokon ein gong har ensa den.

Artikkelen held fram under annonsen.

–Eg hadde solarium også i salongen, seier ho, og legg til: –Det var jo det heilt store på 80-talet, det.

På veggen heng bilete av den unge og solariumsbrune frisøren med BALL-genser som smiler breitt til fotografen. Solariumsfargen, frisyren og genseren høyrer fortida til, men Anne Grete er like blid og fornøgd med jobben sin nå som då.

Ville du anbefalt unge i dag å starte for seg sjølv som frisør?

– Eg vil absolutt anbefale å bli frisør. Det er ein veldig fin jobb, svarer Anne Grete.

– Det har på mange måtar blitt mykje betre å vere frisør, fortel Anne Grete. Ho viser fram stolen som er skapt i Lyngdal i samarbeid med Anne Grete og to andre frisørar. Den lar høge menn og damer synke ekstra langt ned mot golvet, noko som skånar armane til frisøren. Også ekstra lette hårfønarar gjer belastningsskadane mindre.

Anne Grete fortel om korleis det for frisørane er spennande å heile tida måtte følgje med på trendar, og korleis det i løpet av åra har variert mykje kva kundane er ute etter.

– Det jo mykje som kjem tilbake. Nå skal det vere meir liv og bevegelse i håret igjen, etter mange år med rettetang.

Starta som ryddepike

Om det å drive salong nemner ho at det er ein del papirarbeid som ligg bak og ingenting som kjem av seg sjølv, men ho vil aller helst prate om sjølve arbeidet i salongen. Det er det ho har brent for sidan ho var 13 år gamal og starta som ryddepike på Randis salong i Evje sentrum.

–Eg begynte tidleg, seier ho og peikar på eit bilete der ho sit med dokka si på fanget og kjemmer håret.

Artikkelen held fram under annonsen.

–Eg har alltid viss kva eg har villa. Men det har vore mykje hardt arbeid, det har det.

Har du hatt nokre pausar då?

–Jaaa, seier ho og tenkjer seg om.

–Det var nokre dagar då eg fekk dei to gutane mine. Men så sov dei i vogn på eige rom her på salongen, og dei sov utanfor vindauget der mor mi arbeidde på rekneskapskontoret. Så kom ho opp her når dei skulle ha mat, fortel ho.

Det starta med arbeid om laurdagane, vart etterkvart fulltidsjobb og sidan med fleire tilsette i salongen. Åra har gått fort, men framleis opplever Anne Grete å ha same iveren etter å gjere kundane strigla og fornøgde. Det har vore eit godt utgangspunkt, for ho har mange faste kundar, og er meir travel enn nokon gong.

–Det er mange som kjem igjen. Og så har du dei som har gått her ein gong i veka i 40 år for å legge håret, seier ho.

Det har blitt som eit lite museum av eldre og nyare frisørprodukt på eine hylla i salongen. På veggen heng krølltenger som høyrde til generasjonen som ville vore rundt 110 år nå. – Då var dei forfengelege. Hadde me gått over heia til fest, fyrt opp eit bål og lagt krølltengene på for å kunne gå på dans med nykrølla hår, spør Anne Grete med eit smil.

Stødig arbeidsstokk

Men det er ikkje berre Anne Grete som har full timeplan på salongen. Linda Stifoss fortel at timane hennar er fylte opp fram til juni. Av dei tre tilsette er det Linda som har vore der kortast, med 19 år bak seg på salongen. Det er tydeleg at dei tilsette ser på salongen som ein stad der dei trivast godt.

Har de tenkt på å arbeide nokon annan stad?

Artikkelen held fram under annonsen.

– Eg veit ikkje kva elles eg skulle gjort. Eg gler meg til å kome på jobb, seier ho og får nikkande samtykke frå kollega Anita Austenaa.

Ho har arbeidd for Anne Grete i snart 28 år.

– Det er eit veldig fint arbeid, og det seier vel sitt når ein har vore her så lenge, seier Anita.

Dei to frisørane tek ein liten pause frå klypping og farging.

– Hadde det ikkje vore for dei flinke frisørane eg har med meg her, så hadde det ikkje gått, seier Anne Grete.

–Hadde det ikkje vore for dei flinke frisørane eg har med meg, så hadde det ikkje gått, seier Anne Grete Bjærum. Her med Linda Stifoss som har arbeidd der i 19 år, og Anita Austenaa (t.v.) som har arbeidd der i 27 år. Ingunn Gjeitrem arbeider også på salongen, og har vore der i 21 år.

Ein stad for velvære

Kjemien mellom kunde og frisør er viktig for gode resultat. Linda og Anita opplever kundane som fornøgde, og ser på det som eit takknemleg arbeid.

– Konsultasjonen når ein held på er veldig viktig, seier Anita.

– Ja, me må jo spør heile tida om det er slik dei har tenkt det, legg Linda til.

Artikkelen held fram under annonsen.

Anita fortel at det er mange som ser på ein tur til frisøren som skikkeleg velvære, og difor opplever ho det som veldig fint å kunne vere den som gjer folk glade.

Linda smiler breitt når Heidi Kallhovd i frisørstolen svarer på spørsmålet om ho er ein av dei mange faste kundane på salongen.

–Eg har jo prøvd å gå til nokre andre, men eg ender alltid opp tilbake hos Linda, seier Heidi Kallhovd.

Hårfønaren på veggen i salongen er rundt 85 år gamal, og i ein litt annan vektklasse enn dei lette fønarane som frisørane brukar i dag.

–Betre å vere frisør i dag

Anne Grete meiner det er mykje betre å vere frisør i dag enn tidlegare.

Ho viser fram dei ekstra lette hårfønarane som fører til mindre belastning for handledda, gode stolar dei brukar sjølv, hårprodukta som inneheld mindre skadelege stoff og dei spesialdesigna stolane til kundane som gjer at også dei frisørane som ikkje måler så mange meter kjem i god arbeidshøgde til dei høgreiste kundane.

– Stolen var eg og to andre frisørar med på å hjelpe med å utvikle.

Frisør Lena Staddeland frå Lyngdal utvikla stolen Sanasella, og var mellom anna innom Anne Gretes Salong på Evje i arbeidet med å utvikle ein frisørstol betre enn forgjengarane.

– Slike ting gjer at det er mykje betre å vere frisør i dag, og som gjer at mange kan halde på mykje lenger, seier ho.

Artikkelen held fram under annonsen.

Og Anne Grete har ingen planar om å gje seg med det fyrste.

– Eg gir meg ikkje før dei jage meg ut herfrå, seier ho og går med raske steg tilbake til frisørstolen der ein kunde ventar på klypp etter endt fargebehandling.

Fulle timebøker er ikkje uvanleg hos Anne Gretes. Det er travle kvardagar, men Anne Grete Bjærum gler seg kvar dag til å gå på jobb.